Bardufoss Videregående Skole
Jeg hadde klippet av meg det lange håret og farget det sort, ja sånn sort med blå-nyanser i. Favorittplagget var en kritthvit selebukse og jeg hadde ny Haglöfs skolesekk, som det viste seg alle andre også hadde. Etter ni år grunnskole med 7 elever i klassen, var jeg nå klar for tre år med hele 25 klassekamerater! Tre år med allmenne fag. Året var 1998. Jeg visste jeg burde ha valgt en mer kreativ studieretning, men jeg fulgte strømmen. Det gikk sånn passe. Beste karakter på vitnemålet ble valgfag tekstilforming. Det sier vel sitt.
Sommeren 1999 dro jeg på språkreise til Bournemouth i England. Der var det fint. Fikk virkelig utfordret engelskkunnskapene, noe som ikke var min sterkeste side. Sjenert var jeg også, spesielt når jeg måtte snakke engelsk! Hva om jeg sa noe feil? Skummelt. Jeg drømte om et utvekslingsår i USA, men det ble med drømmen. Enda mer skummelt.
Samme høst flyttet jeg hjemmefra, og året etter fikk jeg førerkort og deltidsjobb på cafè. Jeg “levde livet” på Setermoen. Så ble jeg RUSS da, gikk med rød selebukse (ble lei den hvite) og lagde litt liv med mine klassekamerater. Samtidig funderte jeg over framtida og sendte inn en søknad til folkehøgskolen i Moelv. Linjevalget falt på “Foto og grafisk design”. Dette ville jeg lære mer om. Jeg skulle begynne på min første kreative utdanning!
Ett år i Moelv
Det var blitt august 2001. Jeg hadde kjøpt meg et nytt lite stereoanlegg med mini-disc spiller, og sammen med mamma var jeg nå på tur retning Mjøsa i lånt bil. Vi parkerte utenfor en stor bygning høyt oppe i en skråning, omringet av skog og jorder. Frisk luft og god utsikt. Her skulle jeg bo. Jeg var klar for ett år på folkehøgskole. Mamma dro hjem.
Jeg var godt forberedt, med pappas gamle speilrefleks fra 70-tallet i bagasjen og et passe åpent sinn. Det ble et bra år, med minner (og venner) for livet. Vi dro på bli-kjent-tur til Rondane, fototur til Røros og Berlin, Inter-rail rundt omkring i Europa, samt utallige utflukter og foto-ekskursjoner i nærområdet.
Skolen hadde foto-studio og mørkerom. Vi skiftet stadig filmruller i kameraene våre, både sort/hvit negativ og farge positiv. Det var en spennende prosess å observere fotopapiret liggende å flyte i vann mens sorte konturer ble mer og mer tydelig. Plutselig satt jeg med et bilde i hånda. Fascinerende.
I naborommet sto de fargerike Macintosh maskinene. Jeg hadde jo brukt litt PC på skolen før, men var ikke spesielt interessert i teknologi. På denne tiden var det ikke vanlig å ha egen laptop. Vi ble introdusert til Photoshop og Quark X-Press, besøkte trykkeri, designet årboken og hadde 3 uker praksis i valgfri bedrift. En ting er værtfall sikkert – dette ga mersmak! Men, what next?
MI, Trondheim
Med rastafletter og solbrun hud møtte jeg opp i MI’s lokaler ved Bakke bru. Det var ikke all verden av muligheter for designutdannelse i Norge, og Trondheim hørtes ut som en fin by. Så her var jeg da. Ny by, ny skole, nye mennesker. Spente elever ble raskt kjent og året fortsatte med research, tegning (med dyre Pantonetusjer), designprinsipper, masse ny inspirasjon, og venner for livet!
Dette ble starten på et eventyr og en framtid jeg trodde jeg bare kunne drømme om. MI hadde nemlig et samarbeid med Curtin University i Perth, Australia. Australia liksom. Det var så fjernt langt borte. En helt annen verden jeg nesten ikke visste noenting om. Jeg sendte inn en søknad og ventet spent med et stort smil om munnen.
Jeg fikk tilbud om studieplass, men «with conditions». Engelskkarakteren var ikke god nok. Jeg klarte heller ikke engelsktesten de stilte krav om. Men jeg ville, jeg skulle. Så jeg bestilte meg enveisbillett til Perth på turistvisum. Det var jo dette jeg drømte om. Utenlandsstudier. Oppleve et nytt land, en ny kultur. Og ikke minst, bli god i engelsk. Noen sjanser må man ta i livet, små og store. Dette var en stor, og jeg angrer ikke et sekund!
Dette var starten på det jeg ønsker å fylle denne bloggen med. Et springbrett ut i den store verden for å lære mer om livet, andre mennesker og kulturer, og så klart design.
